Hvordan kan sjøfronten i Bergen gjøres mer tilgjengelig for byens badere? Tanita Guldbrandsen vant Aspelin Ramm-prisen 2022 med sin masteroppgave om temaet.
Tekst: Linn Carin Dirdal
Tanita Guldbrandsen elsker å bade, slik har det vært så lenge hun kan huske. Så da hun skjønte at hun kunne skrive masteroppgaven ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) om to av sine lidenskaper – bading og landskapsarkitektur – begynte hun lenge før tiden.
– Jeg skulle bare jobbe med masteroppgaven i et halvt år, men jeg endte opp med å bade i et helt år og intervjue lenge før jeg egentlig skulle begynne. Det var så gøy! Jeg har kost meg skikkelig.
Med oppgaven Badebyen Bergen – En tilgjengelig sjøfront for badeløver skisserer hun en sjøbadstrategi for Bergen. Målet er å gjøre byens sentrale sjøfront mer tilgjengelig for publikum.
– Den blå landskapsarkitekturen er spennende, det som skjer i overgangen mellom land og hav. Bading ble en naturlig bro mellom de to. Temaet kan virke lettbeint, men å legge til rette for bading og sosiale aktiviteter ved sjøen har mange fordeler. Bading er viktig for folkehelsen, det bekrefter vitenskapen.
Alle foto Bielke&Yang
Forankret i feltarbeid
Guldbrandsen viser til at mindre enn en tredjedel av Bergens sentrale sjøfront er tilgjengelig for offentligheten i dag. Under 10 prosent av den cirka to mil lange sjøfronten fungerer som badeplasser, og av disse er det flere som ikke byr på reell badetilgang i form av trygg adkomst til vannet.
I oppgaven legger hun frem konkrete tiltak for hvordan man kan forbedre den allerede eksisterende bybadingen. Inngrepene er ikke omfattende – en utvidet sittetrapp, en badestige, en livbøye – men oppgraderingene vil kunne ha stor betydning for byens badere. Det bekreftes i feltarbeidet som oppgaven bygger på.
– Det er rart at landskapsarkitekter skal sitte på små kontorer og designe omgivelser som alle skal bruke. Vi må ut og snakke med folk, høre hva folk liker, hva de vil ha mer eller mindre av. Jeg er fornøyd med hvor enkelt alt ble til slutt. Det skal så lite til før verden blir litt triveligere og mer inkluderende.
Enkelthet er også noe hun har vektlagt i selve formidlingen av oppgaven.
– Når man skal formidle faget sitt ut til andre er det fort gjort at store ord og vanskelige formuleringer blir en grå tåke som legger seg over det fine budskapet. Det har vært viktig for meg å gjøre språket lett tilgjengelig slik at flere kan bruke oppgaven. Det er mange gode tanker i denne bransjen, men man skal formidle det til folk som faktisk skal leve i disse landskapene også.
Bading – men ikke for enhver pris
Selv om bading er godt for mennesker, er det ikke utelukkende positivt for naturen. Hvordan urbane sjøbadeplasser kan utformes for å styrke både biologisk mangfold og byens motstandsdyktighet mot effektene av klimaendringene er aspekter Guldbrandsen gjerne skulle hatt tid til å dykke dypere inn i.
– Når vi nå har begynt å rense fjorden i Bergen, skal vi da legge til rette for mer aktivitet og forsøpling som forstyrrer det skjøre økosystemet under vannflaten? Det er en god grunn til å ikke fokusere så mye på nye badeplasser, men heller forbedre de som er der. Badeplassene blir små punkter hvor menneskene kan komme seg ned til vannet og kose seg. Utover det må vi la naturen få være i fred.
En seier allerede
Guldbrandsen er i dag ansatt i bymiljøetaten i Bergen kommune, og ser jobben som en reell mulighet til å kunne påvirke hvordan sjøfronten i hjembyen utvikles. At hennes begeistring for bading skulle føre til seier i Aspelin Ramm-prisen kom som en stor overraskelse.
– Jeg følte allerede jeg hadde vunnet ved å bli nominert, så dette er kanongøy! Det er mange andre som er veldig gode som også burde bli løftet frem, så jeg tar ikke lett på at jeg får lov til å bruke stemmen min til å spre det glade badebudskap. Jeg håper jeg kan vekke engasjement for offentlige badeplasser i byen, og oppfordrer alle til å unne seg et bad!
Les masteroppgaven her.
Om Aspelin Ramm-prisen:
For åttende år på rad deler Aspelin Ramm ut pris til den beste masteroppgaven i byutviklings- og eiendomsfag. Målet er å løfte frem unge byutviklere i jakten på bærekraftige og fremtidsrettede løsninger for by- og stedsutvikling. Vinneren kåres under byutviklingskonferansen Oslo Urban Week 13. September 2022, og mottar en premie på 30 000 kroner.
Juryen for Aspelin Ramm-prisen består av Per Gunnar Røe, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, juryleder Marianne Skjulhaug, dekan ved Fakultet for arkitektur og design NTNU, Gunnar Bøyum, konsernsjef i Aspelin Ramm og Elin Børrud, professor i By- og regionplanlegging ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU.