Kan kunstig intelligens hjelpe oss å bygge bedre? Med sin masteroppgave om arkitektur og AI stakk Hugo André Mowinckel Nilsen av med årets Aspelin Ramm-pris!
I masteroppgaven Architectural Learning: Towards a Digital Activation of our Past utforsker Hugo André Mowinckel Nilsen arkitektur og kunstig intelligens med fokus på bygningsloven. «Spennende, imponerende og genialt,» konkluderte juryen i Aspelin Ramm-prisen, og plukket ut arbeidet som én av tre finalister i årets utdeling.
Aspelin Ramm-prisen har som mål å løfte frem unge byutviklere i jakten på bærekraftige og fremtidsrettede løsninger for by- og stedsutvikling. Vinneren ble kåret under byutviklingskonferansen Oslo Urban Arena 11. september.
– Det er fantastisk moro å få bekreftelse på at arbeidet som er gjort kan ha en verdi og et potensiale, sier Mowinckel Nilsen, som har skrevet oppgaven i forbindelse med sin mastergrad i arkitektur ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Maskiner viser nye mønstre
Mowinckel Nilsens arbeid viser blant annet hvordan tegninger og representasjoner av arkitektur og bygg kan leses og læres av kunstig intelligens. Oppgaven tar spesifikt for seg hva dette kan bety for lovverk og byutvikling.
– Bygningsloven er en struktur som vi i fellesskap endrer etter hvert som årene går og vi lærer mer om hvordan vi tror vi burde bygge og forme fremtiden. Hvis vi tar dette alvorlig, og definerer bygningsloven som en kollektiv læringsprosess, har vi åpnet for helt nye måter å strukturere den. Oppgaven viser at maskiner kan forstå tegninger av byggene våre og med sannsynlighet finne mønstre og sammenhenger som gjør at vi kan ta lærdom av endringene på en helt annen måte enn det vi har kunnet til nå.
Selv om kunstig intelligens vil kunne trekke linjer ut ifra innholdet den mates med, vil den på ingen måte gjøre arkitekter og byplanleggere overflødige, påpeker han.
– Hittil er det ingenting som tilsier at kunstig intelligens klarer å oppnå innovativ tankegang.
Maskiner kan lese bilder og modeller, gjenkjenne statistiske mønstre og anvende disse på nye måter, men vi som fagpersoner har en unik og viktig plass i å styre, rettlede og definere problemene vi faktisk står overfor.
En virtuell viktighet
Arbeidet bygger på teoretiske og praktiske anvendelser av blant annet maskinlæring, neurovitenskapelige modeller av hjernens læring, arkitekturteori og en database på over 500 plantegninger hentet fra OBOS sitt arkiv. For å underbygge viktigheten av digitalisering som et verktøy for fremtiden er masteroppgaven presentert som en interaktiv historie på nettsiden spacelaboratory.org.
– Jeg håper at arbeidet kan bidra til å konkretisere buzzwords som «digitalisering» og «kunstig intelligens». Jeg håper også at jeg kan inspirere flere til å prøve å forstå de digitale verktøyene vi skal bruke i bransjen. Det kan jo være litt skummelt, men det er spennende når man først kommer i gang! Så håper jeg at de visjonære ideene om bygningsloven kan inspirere til å jobbe tverrfaglig. Å låne ideer og samarbeide bredt på tvers, samtidig som vi passer på å komme ned i dybden, tror jeg er kjempeviktig.
Et arbeid i utvikling
Masteroppgaven er resultatet av eksperimentering og utforsking med ambisjonen om å avdekke og tydeliggjøre nye muligheter innfor arkitektur og byutvikling. Og selv om oppgaven er fullført, er Mowinckel Nilsen på langt nær ferdig med materien.
– Jeg vil gjerne gi stor honnør til veilederen min, Jørgen Hallås Skatland. I den grad det har blitt et godt arbeid så er det fordi jeg har hatt flinke folk å prate med. For meg har dette vært avansert stoff å utforske, og jeg jobber fortsatt med det. Ideen er å bli dyktig på temaet og se hvor det fører hen. Jeg har ett drivstoff, det er nysgjerrighet.
Se hele oppgaven her:
I juryen:
Marianne Skjulhaug
Juryleder og leder ved Institutt for urbanisme og landskap ved Arkitektur- og designhøgsloken i Oslo (AHO)
Gunnar Bøyum
Administrerende direktør i Aspelin Ramm
Per Gunnar Røe
Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO)
Elin Børrud
Professor i By- og regionplanlegging ved Fakultet for landskap og samfunn ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)