Aspelin Ramm-finalistene Sigurd Røgeberg Magelssen og Fredrik Justnes ser for seg en by full av flerbrukshus som skaper yrende folkeliv.
«Hybrid», masteroppgaven til NTNU-studentene Sigurd Røgeberg Magelssen og Fredrik Justnes, kommer med en klar beskjed til utbyggere:
– De store utviklingsområdene står i fare for å bli monotone. Vår oppgave oppfordrer utbyggere til å tenke friere rundt utviklingsprosjekter. Vi ønsker at man ikke på død og liv skal være så rasjonell og tillate større variasjon, sier Magelssen.
Det var kanskje den humoristiske og noe fantaserende tilnærmingen til problemstillingene transformasjonsområder avføder, som ga Justnes og Magelssen en stjerne i boken til Aspelin Ramm-juryen.
– Vi synes det er utrolig spennende at en seriøs aktør som Aspelin Ramm vil løfte fram en oppgave som er såpass drømmende, sier Fredrik.
Sigurd Røgeberg Magelssen og Fredrik Justnes. Foto Nicki Twang/Pixel & Co
Alt-i-ett
Forfatterene beskriver hvordan fremveksten av tradisjonelle bysentrum er en saga blott: Når man i dag bygger om industriområder, er det etter prinsipper som sjelden lykkes i å skape samme yrende folkeliv som de gamle bysentrene.
Derfor skisserer Justnes og Magelssen en «hybridmodell», og mulighetene av multifunksjonelle komplekser, som huser alt fra svømmehall til kontorer og leiligheter under ett tak.
– Oppgaven vår går rett på sak: hva er det med arkitekturen som kan bli bedre, og hvordan kan man løse det byråkratiske senere? Satt på spissen er masteroppgaven vår noe utopisk, et idéprosjekt, sier Magelssen.
Duoen tar også for seg sosiale arenaer med uventet potensiale, som for eksempel ganger. Kan man maksimere dette rommet i et leilighetskompleks til å bli en arena for interaksjon? Og hvorfor er det ikke en større vilje til å invitere offentligheten inn i nybygg?
– Overgangen mellom gate og bakgård, det offentlige og private, er ofte veldig hard. Det vi prøver å hinte om i masteroppgaven, er at det går an å gradere den overgangen, sånn at det offentlige kan komme inn i bygningen, sier Justnes.
Arkitekturopprøret
– Et trist aspekt ved moderne byutvikling, er at man bygger steder ingen vil bo, men der folk må bo, sier Justnes, og sikter til transformasjonsområder som for eksempel bydelen Løren i Oslo, én av mange skyteskiver i det pågående arkitekturopprøret.
De har selv blitt inspirert av energien debatten rundt arkitektøropprøret har tilført feltet. De mener at man i stedet for å erstatte gamle bygninger med nye, estetisk utilfredsstillende områder, bør man ha en mer miljøvennlig tilnærming til byutvikling. Nøkkelordet er «gjenbruk».
– Resirkulering av bygninger er i ferd med å bli en forutsetning for å bygge i byen, avslutter Magelsen.