Har storindustrien en naturlig plass i byene våre? Absolutt, mener arkitektene Gustav Bjørngaard Rødde og Aksel Borgen, finalister i årets Aspelin Ramm-pris.
– Det er veldig gøy at andre også ser verdien i det vi diskuterer, sier Gustav Bjørngaard Rødde og Aksel Borgen, henholdsvis fra Stjørdal og Oslo.
Med masteroppgaven Sammensveiset – industri som del av den blandede byen, er de to nyutdannede arkitektene fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) én av tre finalister i årets Aspelin Ramm-pris.
Prisutdelingen, nå i sitt sjette år, har som mål å løfte frem unge byutviklere i jakten på bærekraftige og fremtidsrettede løsninger for by- og stedsutvikling. Vinneren kåres under byutviklingskonferansen Oslo Urban Arena 10.–11. september 2020.
En glemt ingrediens
– Paradigmet som råder blant arkitekter og byplanleggere som kommer etter modernistene er at vi skal ha en blandet by hvor alt skal skje på ett sted. Man skal bo, handle og jobbe og ha hele livet sitt i en by. Men i planene mangler en stor og viktig del av samfunnet vårt, nemlig industri og produksjon, sier Borgen.
Tendensen om å flytte industrien vekk når byområder bygges ut eller transformeres gjelder både i Norge og Europa, ifølge arkitektene.
– Vi opplever at når arkitekter og planleggere snakker om produksjon i by i dag så snakker de ofte om individuelle fritidsprosjekter, om parsellhager på tak og små lettverksteder hvor man kan bygge sine egne ting. Det er ikke noe galt i det, vi benytter oss selv av den type tilbud. Men når vi snakker om sirkulærøkonomi så er vi nødt til å få inn storskalaindustrien som en del av diskusjonen, sier Borgen.
Fra generell problemstilling til konkret løsning
Utgangspunktet for masteroppgaven var diskusjonene rundt rivingen av Siemens-bygget i Trondheim. Kontorblokken er en del av Siemens’ industrianlegg på Sluppen, et område som skal transformeres. Jo lenger ned i materien Bjørngaard Rødde og Borgen dykket, jo større ble spørsmålet – kan industrien bli en del av dagliglivet i den blandede byen?
I oppgaven tar de for seg den overordnede problemstillingen om produksjon i by, som de selv svarer på i form av et konkret innspill til utformingen av Sluppen. Tegningene viser Siemens-bygget omgjort til hybelhus i en ny bysituasjon hvor produksjon, boliger og kontorlokaler kombineres.
– Industri er også en aktivitet. Hvis man gir den bymessige kvaliteter og en annen estetikk enn den vi kjenner i dag så kan det tilføre bydelen en verdi, sier Bjørngaard Rødde.
Stor miljøgevinst
Å integrere industri med byliv er en svært bærekraftig løsning, ifølge arkitektene. Et stort antall arbeidstakere får kortere vei til jobb og transportetappene mellom produsent og konsument blir kortere.
– Et tredje poeng kan også være en bevisstgjøring av hvor viktig produksjon og industri er i samfunnet vårt. Ved at det blir mer synlig kan det kanskje gjøre oss mer bevisst på forbruksvanene våre. Det har vi ikke belegg for å si, men det er en tanke vi har gjort oss.
Fortsetter samtalen
Finaleplassen i Aspelin Ramm-prisen har de fått for å ta tak i debatten om industri og byliv på en «tydelig, god og grundig måte», ifølge juryen. Og debatten fortsetter for de to arkitektene, som for noen uker siden etablerte arkitektkontoret Etyde.
– Arbeidet med oppgaven har gjort oss inspirert til å jobbe videre sammen. Det har også avdekket et lokalt engasjement for Trondheim ettersom vi har gått inn og engasjert oss i hvordan byen utvikles. Vi har sett nye muligheter og områder som vi har lyst til å være med på å påvirke videre, avslutter Borgen.
I juryen:
Marianne Skjulhaug
Juryleder og leder ved Institutt for urbanisme og landskap ved Arkitektur- og designhøgsloken i Oslo (AHO)
Gunnar Bøyum
Administrerende direktør i Aspelin Ramm
Per Gunnar Røe
Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO)
Elin Børrud
Professor i By- og regionplanlegging ved Fakultet for landskap og samfunn ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)